drøm 001.jpg

Noe TEORI fra kurset SJAMANISTISK DRØMMEARBEID

DRØMMER og DRØMMERE OPP I GJENNOM HISTORIEN

I gammelt testamentlig tid var drømmer bare til for konger, prester og profeter. Den gangen fantes det spesielle drømmetolkere som kunne spå fremtiden på grunnlag av disse fremstående personenes drømmer. Med de to store filosofene Platon og Aristoteles, som begge var født ca 400 år før Jesus, nærmer man seg det man i dag det vi kan kalle for drømmeforståelse. Begge var klar over at drømmene kan gi oss innsikt i og kunnskap om oss selv. 100 år etter Jesus fødsel, altså 500 år etter Platon og Aristoteles dukket det opp en annen greker med navnet Artemidoros . Han skrev en bok om drømmer kalt Oneirokritika. Opp i gjennom historien dukker det opp drømmer som har fått betydning for hele menneskeheten. På 300-tallet holdt keiser Konstantin opp med å forfølge kristne etter å ha blitt omvendt av en drøm.For Muhammed ble koranen åpenbart av engelen Gabriel i drømmer. likevel ble drømmer nesten sett på som heksekunster. Men med Martin Luther, som levde rundt 1500-tallet, endret holdningen seg. Luther mente at drømmer kunne øke vår kunnskap om oss selv og avsløre våre synder. Troen på at drømmene var gudommelig, altså kom direkte fra Gud, endret seg og ble etter hvert erstattet av mer naturvitenskapelig syn. Parallelt med forskning og fornyet innsikt i alt det et menneske kan være erstattet den gamle troen, fikk man også et nytt syn på hva drømmer er. I vår nyere tid har folk som psykoanalysens far, den østriske legen Sigmund Freud (1856-1939), og den sveitsiske psykiateren og religionspsykologen Carl Gustav Jung (1875-1961) gitt oss nye innfallsvinkler til hva drømmer er og hvorfor vi drømmer. Freud mente, veldig kort fortalt, at drømmenes funksjon var å løse opp nevroser og med dem indre "knuter" som utløste drømmene. Jung var opptatt av mennesket og dets sjeleliv og ikke minst av drømmer, som han mente var et uttrykk for det ubevisste. Han oppfattet dem som en hjelp til at hver enkelt av oss skal få realisert sitt potensial, og han så på dem som spontane selvportretter.  bøker

HVORFOR VI DRØMMER 

Drømmer kan gi direkte veiledning og minne på for hva som er viktig for deg. Vi bruker drømmer til å kommunisere med oss selv men åndeverden kan også kommunisere med oss gjennom drømmer. Sjelens ønsker uttrykker seg gjennom drømmer. I løpet av en dag erfarer vi mange tanker og følelser som vi ikke er bevisste og om natten når vi slapper av åpner energiene seg for at underbevisstheten skal kunne komme til uttrykk. Drømmer har som oftest et symbolspråk. Drømmer kan være som kodede meldinger til oss selv fra oss selv, og når vi tolker og lytter til drømmene kan vi løse disse kodene.

For å huske drømmer anbefaler vi at du har en penn og drømmebok ved siden av sengen. Hvis du ikke husker drømmen, skriv ned hvordan du føler det i det du våkner. La det siste du tenker før du sovner være "Jeg husker det jeg drømmer"

Hvis du ofte har mareritt prøv å bli bevisst hva du tenker før du sovner.

VÅRE DRØMMER OG DET PSYKISKE 

Drømmer er nødvendig både for vår fysiske og psykiske helse. Det merker vi vi ikke minst når vi gjennomgår en eller annen form for krise. Da pleier drømmelivet å være ekstra heftig, og det faller oss lettere å huske drømmene våre. selv personer som til vanlig ikke husker drømmene sine vil da huske de bedre. videre finnes det perioder i livet, såkalte utviklingskriser, som synes å være rikere på drømmer. Det kan være i barndommen eller tenårene, når kroppen, intelligensen og hjernen utvikler seg. Når vi venter barn pleier også ofte å utløse heftige drømmer. En annen periode som manifesterer seg ekstra i drømmer inntreffer rundt 40-årsalderen. Det stadiet i livet hvor vi tar farvel til ungdommen og forbereder oss på alderdommen. En tid hvor det er vanlig å søke innover i seg selv.Det er pSykologer som mener at vi sover dårlig - drømmer lite - at vi kan bli demente. 

REM SØVN

Under drømmesøvnen bearbeider hjernen dagens inntrykk, det er en form for terapi. Forskning har bevist at når vi drømmer er vi i den såkalte REM-søvnen. Nyere forskning viset at vi også kan drømme noe utenom REM-søvn. Hjerneaktiviteten er like høy som den våkne hjernen, musklene dine lammes, kun øynene beveger seg. Vi bruker omtrent to timer hver natt i REM-søvn. Deprimerte mennesker bruker gjerne opp mot 6 timer i REM søvn - altså 3 ganger så mye som når man ikke har depresjon. Så for de deprimerte er også REM søvn mer aktiv en ellers.

– Man kan si at hjernen omorganiserer seg, for den forsterker de nevronene i nettverket som brukes ofte, og forminsker eller luker ut andre nettverk som ikke brukes så ofte, som hukommelsen. Under REM-søvn er det ikke noen sanseinnput til hjernen, så hjernen kan gjøre hva den har lyst til. Det er ofte meget sterke følelser i sving i drømmene, til tider angstfulle. Hvis du har hatt kraftige følelsesmessige opplevelser i løpet av dagen, er det typisk at hjernen på en symbolsk måte bearbeider. Derfor kan man heller ikke si at det generelt er de samme opplevelsene som går igjennom i drømmene. Men individet kan drømme de samme tingene om igjen, typisk hvis det er noe ditt ubevisste nervesystem er fanget i. Alle drømmer hver natt. Hvis man fratas REM-søvn vil man begynne å hallusinere etter tre døgn. Dessverre nedsetter sovepiller, alkohol, cannabis og lignende REM-søvn. Når noen sier «jeg drømmer aldri» betyr dette faktisk «jeg husker aldri drømmene mine». Vi kan lære oss selv å huske drømmene slik at vi ikke har åtte timer med «dødtid» når vi sover. I stedet kan vi dyrke et rikt og fantastisk drømmeliv. Forutsetningen for at du husker drømmen din er at du våkner midt i en REM-periode eller ligger etter og tenker på drømmen. Det er viktig, hvis du vil huske drømmen, at du repeterer den eller skriver den ned, ellers er det høy sannsynlighet for at du glemmer den når du våkner, eller at du kun husker få ting ved den. 

DRØMMENES SPRÅK

Språket i drømmene er annerledes enn det språket vi bruker i dagliglivet.drømmespråket er ofte en blanding av ord og bilder, det vi gjerne kaller for metaforer. Drømmespråket er felles uansett om vi er praktiske eller teoretikere. Det er et eventyrspråk, en urgammel måte å fortelle på, og er dermed i slekt med poesiens og mytenes språk. Drømmespråket er dramatisk med store gester og kraftfulle bilder. og drømmene gir ikke rom for dissosiering og utflukter. I mange tilfeller kan et enkelt bilde beskrive godt en lang komplisert historie. Drømmen kan også tydeliggjøre selve opprinnelsen til drømmen. 

Å TOLKE ANDRES DRØMMER

Den verdenskjente sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung mente at ingen kan forstå en annens drøm. Risikoen for at vi overfører vår personlige tolkning på et annets menneskets drøm er alltid tilstede. Din drøm er med andre din. Du kan glemme andre ferdigsydde og fastlagte tolkninger. Bilde høres sammen med din historie og bildenes betydning kan endre seg i de forskjellige fasene i livet. Undersøk symbolene og finn ut hva du forbinder med dem. Den forklaringen finner du ikke i noe symbolleksikon. Så husk at alle drømmer er personlige og at det dermed bare er drømmeren som egentlig vet hva drømmen betyr. I mange tilfeller vil drømmeren ønske et innspill i hva drømmen kan bety. Hvis du blir forespurt start da med å si :" Hvis det var min drøm......."

Drømmer som i en film

Carl Ljung er opptatt av at drømmene som oftest er lagt som et klassisk plått. At det er en begynnelse, midtdel og en slutt. Det er arketyper og det er konflikter som skal løses.Freuds bok "drømmetydning" kom i 1900. Der skriver han om drømmeforskyvning. At du tar noen som betyr noe over på noe annet i drømmen. At den båten i drømmen kan bety noe annet enn den båten. Og han snakker om drømmefortetning der man komprimerer drømmen. At det skjer veldig mye på kort tid på et lite område. Det hadde da han en analyse på i ettertid for å løse opp i problemene hos pasientene.I mange tilfeller mente han at man drømte om noe man håpet skulle skje. At det var ønskedrømmer man hadde i drømmer. Han mente også at vi drømte ut noe som var dagsaktuelt. Gjerne drømme noe i forbindelse med hva som skjedde feks dagen før / samme dag.

TILBAKEVENDENDE DRØMMER

Det er helt vanlig å drømme samme drøm gjentatte ganger. Drømmejeget har da oppdaget noe som får oss til å reagere sterkt. Oftest, men ikke alltid er de tilbakevendende drømmene marerittaktige. Med de gjentagende drømmene ønsker drømmejeget å rette oppmerksomheten vår mot noe vi ennå ikke helt har forstått. Mange mennesker har oppdaget et bilde eller en situasjon i sitt indre som i drømmen blir en reaksjon på et tilbakevendende negativt mønster som opptrer i våken tilstand. // Når det er tilbakevendende drømmer som skremmer oss, varsler de alltid om en adferd vi gjentar eller en situasjon vi havner i gang på gang, og som ikke er bra for oss, eller om forhold som vi ikke er flinke nok til å takle. Det henger igjen rester av dem når natten kommer, og det er dem vi bearbeider. Hvis vi tar drømmen på alvor og finner frem til årsaken, vil de høyst sannsynlig slutte å forfølge oss.

MARERITT 

Der et vanvittig stort tema så vi bare berører her. Et mareritt kan ha like mange årsaker som drømmere. Det eneste man kan si er egentlig at et mareritt er en drøm vi våkner opp fra med sterke og ubehagelige følelser. Men tro det eller ei...marerittene er gode venner. De varsler oss når begeret er full, når vi befinner oss på randen av noe som er skadelig for oss. Det er når vi har valgt å overse ting drømmene har påpekt for oss gang på gang at marerittet dukker opp. Drømmejeget har gitt opp sine normale forsøk og røsker i oss ved å fremkalle et mareritt. Ofte våkner vi opp før drømmen er avsluttet. Og det kan være akkurat det vi trenger. Å f.eks å få øynene opp for noe som kan medføre fare for oss. Det beste er imidlertid om vi kunne drømt ferdig. I drømmen hadde vi da fått anledning til virkelig å møte det som virker truende og få bedre innsikt i hva det dreier seg om. Neste gang kan du konfrontere det du drømmer om. Vi har mye å lære av det mørke og tunge vi bærer på. Bare vi får belyst det på en riktig måte er det mulig at det sprekker som trollene når sola rinner, eller at det kan omdannes til anvendelig kunnskap og nye talenter. 
 

Å HUSKE DRØMMENE

Mange av oss har evnen til å huske mange av våre drømmer, noen t.o.m. hver eneste drøm - men det er uvanlig. De fleste husker en drøm fra tid til annen, og det kan holde lenge.Noen av oss har svært vanskelig for å huske noe overhodet. Da er det fint å vite at vi kan trene opp evnen til å huske drømmene våre. Det er interessant at desto mer vi bryr oss om drømmene desto mer husker vi og desto tydeligere blir drømmene. Det er som om fokuseringen stimulerer drømmejeget og gjør det ekstra bevisst. Med en gang vi begynner å vie drømmene tid, klarner de.strukturen deres er ikke like forvirrende. De blir tydeligere at de forteller en sammenhengende historie. Det er allikevel ikke alltid like lett å forstå drømmene men de blir mindre innfløkte og overskuelige og dermed lettere å huske. Her er det noen triks og måter å forholde seg på for å styrke evnen for å huske :

1) Sørg for å få nok søvn. Det er lettere å huske når man er utvilt.

2) Bestem deg for å huske drømmene. snakk gjerne høyt og tydelig med drømmejeget og be om en drøm du skal huske rett før du skal sove.

3) Legg frem drømmeboken din (den du skriver ned drømmene i) eller ha feks mobil med lydopptakerapp lett tilgjengelig.

4) Bli liggende i sengen og tenk i gjennom drømmen. Ikke sovne igjen fordi da glemmer man lett drømmen. Hvis man skal huske drømmen kan man legge seg i samme stilling som når man sov

5) Skriv ned / spill in på tape det du husker. Ta med alle detaljer som du husker. ta med stemningene, følelsene, fargene, sted, handling, sett også en tittel på drømmen.da er det lettere å huske i ettertid og man kan da kanskje tilføre noe.

Å ARBEIDE MED DRØMMENE

En stor del av drømmene våre tar utgangspunkt i ting vi nylig har opplevd, såkalte "dagsrester". Det er det vi ikke har rukket å vie oppmerksomhet, kanskje ikke orket eller ubevisst ikke ville befattet oss med , men som er viktig for oss, som vi drømmer om. "Livsrester" er materiale som stammer fra situasjoner tidligere i livet, blander seg også inn i drømmene. Det kan være snakk om alt fra små gjenstander til til personer og hendelser som er med i drømmen for å fortelle noe spesielt. Noe som har skjedd dagen eller dagene før kan ha fremkalt en hendelse eller eller følelse fra fortiden, noe i nåtiden minner om det som har vært og får drømmejeget til å få frem materialet fra våre egne erfaringer, minner og "livsrester". Det skjer av en indre nødvendighet pga vårt permanente behov for personlig utvikling og fordi noe i vårt tidligere liv minner om ting i nåtiden som vi trenger å jobbe med. Dette materialet har ligget skjult i vårt personlige ubevisste. En del av det er ting vi har glemt, annet er ting vi har fortrengt. Så "livsrestene" er der for å tydeliggjøre noe for oss selv. /// Så til selve drømmearbeidet /// Drømmene er en eneste stor personlig konstruksjon. Du har valgt hver eneste detalj for å fortelle noe. Du har skrevet, regissert og iscenesatt en nattlig forestilling for deg selv i en svært bestemt hensikt. Å oppdage hensikten er er å forstå drømmen. For å nærme oss en forståelse av drømmen må vi stille spørsmål som kan gi oss svar på meningen og hensikten med drømmen. Her er noen av spørsmålene vi kan stille :

1) Hva skjedde dagen før drømmen / samme dag ? - eventuelt gå enda lengre tilbake i tid.

2) Hva tenkte du før du sovnet ?

3) Hva følte du i drømmen ? - hva var den dominerende følelsen

4) Hva følte du når du våknet ?

5) Hvordan var stemningen i drømmen ?

6) Hvilke følelser i drømmen opplevde du som sterkest og viktigst ?

7) Hvilke assosiasjoner vekker dette med hensyn til både nåtid og fortid - eventuelt fremtid ?

8) hva skjer i drømmen

9) Hvordan utvikler handlingen seg

10) Kan du overføre drømmen til din hverdag ?