•  SJAMANSKOLE  FOR NYBEGYNNERE OG ERFARNE •  SJAMANISTISKE BEHANDLINGER   •  SEREMONIER  •  VIDEOER  •  

 

          SJAMANISME 

Ordet "saman" kommer sannsynligvis fra Evenki-språket (Tungus) i Nord-Asia. Begrepet "sjamanisme" ble først brukt av vestlige antropologer til den antikke religionen til tyrkerne og mongolene, så vel som de av de nærliggende tungmusik- og samoyedisktalende folkene.

Etter å ha lært mer om religiøse tradisjoner over hele verden, begynte noen antropologer også å bruke begrepet for å beskrive relatert til magisk-religiøs praksis som finnes i de etniske religioner i andre deler av Asia, Afrika, Australasia og Amerika, da de trodde at disse praksisene lignet på hverandre.

 

Mircea Eliade skriver i sin murstein av en bok "Shamanism",

"En første definisjon av dette komplekse fenomenet, og kanskje den minst farlige, vil være: sjamanisme = 'teknikk av religiøs ekstase'." Sjamanisme omfatter premissen om at sjamaner er mellommenn eller budbringere

mellom den menneskelige verden (ofte kalt for den ordinære verden) og åndeverdenen (ikke-ordinære verden). Sjamaner behandler plager og sykdom ved å binde sjelen. Å lindre traumer som påvirker sjelen / ånden gjenoppretter individets fysiske kropp til å kunne balansere helheten. Sjamanen går inn bak sløret, altså inn i det mange opplever som overnaturlige riker eller dimensjoner for å finne løsninger på problemer som rammer samfunnet samt plager som rammer mennesker og dyr. Svarene på hvordan problemene skal løses får sjamanen direkte fra sine hjelpere i Åndeverden. Sjamanen opererer primært i den åndelige verden, som igjen påvirker den menneskelige verden. Reoppretting av balanse resulterer i eliminering av sykdommener. Den sjamanisk tro og praksis har tiltrukket interesse fra lærde fra et bredt spekter av grupperinger, bl.a. antropologer, arkeologer, historikere, religionsstudenter og psykologer.

​

Vi har hatt flere psykologer i utlandet som har undervist oss i sjamanisme.

​

​

​

 

​

​