De seks mellomtilstanders hovedvers

"De seks mellomtilstanders hovedvers"

(fra den tibetanske dødeboken)

Nå som livets mellomtilstand kommer til syne

vil jeg legge bak meg all ubesluttsomhet, da det ikke gis tid til dette,

og uten å vakle finne veien, ved å lære, reflektere og meditere.

Jeg vil bruke livet og bevisstheten som en vei,

og virkeliggjøre tre legemer.

Nå som jeg har denne mulighet til å leve som et menneske,

gis det ikke tid til å dvele ved ubesluttsomhetens rasteplass.

Nå som drømmens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg uvitenhetens likegyldige og livløse søvn

og falle inn i den naturlige tilstand av ufravikelig tilstedeværelse.

Klar over at jeg drømmer, vil jeg se alt som manifestasjoner av klarlys.

Jeg vil ikke sove som dyr

med fremelske evnen å forene den rene tilstedeværelse med søvn.

Nå som meditasjonens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg all villedende forvirring

og hvile i en tilstand av likevekt, uten uro, og uten å holde fast i noe.

Jeg vil falle til ro på det billedskapende og det fullbyrdede stadiet,

legg vekk alle tanker, meditere samlet,

og ikke lenger styres av villfarelsens makt.

Nå som dødsøyeblikkets mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg legge bak meg mitt behov for å holde fast ved alle ting,

uten å vakle tre inn i tilstanden hvor veiledningen åpenbares,

og tre inn i min iboende grunnbevissthets ufødte rom.

I ferd med å adskilles fra denne betingede kropp av kjøtt og blod,

vil jeg er kjenne at alt er foranderlig, at alt er som blendverk.

Nå som den sanne værens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg ikke la meg styre av redsel for skremmende opplevelser.

Hva jeg enn møter vil jeg gjenkjenne som bilder skapt av meg selv,

og vite at det er på denne måten mellomtilstanden kommer til uttrykk.

Jeg er nå nådd dette kraftfulle øyeblikk med mening,

og vil frykte hverken de milde eller de vrede gudommene,

som er bilder skapt av meg selv.

Nå som den betingede tilblivelsens mellomtilstand kommer til syne,

vil jeg ha urokkelig vilje, med all kraft fortsette en gunstig utvikling.

Jeg vil stenge veien til moderskjødet, og huske å stå i mot.

Dette øyeblikket vil krever alt mitt mot og all min klarhet.

Jeg vil slippe tak i all misunnelse og samle meg om min mester, det forenede par.

Med stor avstand til døden, uten tanker om eksistens,

handler du uten mening.

Å ikke å ha gjort det du skulle, er den største feltakelsen.

Å gjenkjenne din indre trang, er den guddommelige Sannhet.

Vil du ikke leve hvert øyeblikk i denne Sannhet ?

Alle med dyp erkjennelse har sagt :

Hvis du ikke holder din mesters veiledning i ditt hjerte,

forråder du da ikke deg selv ? Måtte disse hovedversene til

"Frigjøring ved å høre i mellomtilstanden" aldri

ta slutt, så lenge den betingede eksistens ikke er uttømt.