Tankens lidelse
Forestill deg at du tar på en glovarm plate og brenner deg. Den som har tatt på en
glovarm plate og kjent at det gjør vondt tar ikke på den varme platen igjen.
Sinnet vårt fungerer på samme måte når man tenker tanker som fører til lidelse.
Vi brenner oss ikke slik at vi nødvendigvis får akutt fysisk smerte men vi påfører
oss en mental smerte som kan gjøre like vondt. Så hvorfor slutter man da ikke
å tenke tanker som fører til lidelse? Hvor mange ganger skal man "brenne" seg
mentalt før man skjønner at disse tankene bare fører til lidelse?
I mange år har jeg jobbet med bevisstgjøring av sinnet slik at jeg ikke skal gå
i egofellen, og veien gjennom bevisstgjøringen har vært litt som en berg og
dalbane. I starten av bevisstgjøringen erfarte jeg flere nedturer da egoet ble
belyst, for egoet trives best i det skjulte sinn. Etterhvert kom oppturene da
jeg klarte å se tankemønstrene som førte til lidelse for så å kunne gi slipp på de.
I dag er jeg fortsatt den samme personen som da jeg startet med bevisstgjøring
men jeg lar ikke tankene styre hverdagen på samme måte som før.
Når man søker fullkommenhet og lykke på utsiden av seg selv oppstår lidelse.
Når man tror eller forventer noe som er på utsiden av seg selv, og det viser seg
at den troen eller forventningen ikke var slik du hadde sett for deg oppstår lidelse.
Så hvorfor er det slik at man søker lykke og fullkommenhet på utsiden av
seg selv ? Jo fordi man er tillært det. Trossystemer.
Alle har kjent på lidelse som kommer fra tanker så det er ikke uvanlig, men
vi har ikke et samfunn som forteller oss eller lærer oss om hvordan vi løser
det på en god måte. Samfunnet forteller oss bare å søke mer på utsiden av oss
selv for å finne lykken. Meditasjon og øvelser som leder til selvinnsikt burde
vært pensum på skolen. En grunnskole som hadde vært med å bygge en solid
grunnmur for videre vekst slik at man lærte hvordan man kan leve best mulig.
Da hadde vi vært et mye mindre lidende samfunn en det man ser utvikler seg
i dagens samfunn hos blandt annet de unge.
Lidelse er en fin indikator på at noe bør forandres i livet så jobber man i mot
følelsen istedenfor å akseptere den kan man bli blindet og mer lidelse kan
komme. NÃ¥r man vet at det er kun en selv som er like mye kilden til negativitet
som man selv er kilden til lykke og positivitet kan man bryte med gamle
tankemønstre og trossystemer - og du er fri. Det også lettere å skape gode
og rette relasjoner når man slipper å føle at andre er ansvarlig for at man selv
skal ha en god dag eller for at man skal være lykkelig. Klarer man å se
erfaringen av lidelsens omfang i et større bilde vil man se at gjennom lidelse
utvikler man en dypere medfølelse til andre som er i lidelse og nød.
