Tankens lidelse


Forestill deg at du tar på en glovarm plate og brenner deg. Den som har tatt på en

glovarm plate og kjent at det gjør vondt tar ikke på den varme platen igjen.

Sinnet vårt fungerer på samme måte når man tenker tanker som fører til lidelse.

Vi brenner oss ikke slik at vi nødvendigvis får akutt fysisk smerte men vi påfører

oss en mental smerte som kan gjøre like vondt. Så hvorfor slutter man da ikke


å tenke tanker som fører til lidelse? Hvor mange ganger skal man "brenne" seg

mentalt før man skjønner at disse tankene bare fører til lidelse?


I mange år har jeg jobbet med bevisstgjøring av sinnet slik at jeg ikke skal gå

i egofellen, og veien gjennom bevisstgjøringen har vært litt som en berg og

dalbane. I starten av bevisstgjøringen erfarte jeg flere nedturer da egoet ble

belyst, for egoet trives best i det skjulte sinn. Etterhvert kom oppturene da

jeg klarte å se tankemønstrene som førte til lidelse for så å kunne gi slipp på de.

I dag er jeg fortsatt den samme personen som da jeg startet med bevisstgjøring

men jeg lar ikke tankene styre hverdagen på samme måte som før.


Når man søker fullkommenhet og lykke på utsiden av seg selv oppstår lidelse.

Når man tror eller forventer noe som er på utsiden av seg selv, og det viser seg

at den troen eller forventningen ikke var slik du hadde sett for deg oppstår lidelse.

Så hvorfor er det slik at man søker lykke og fullkommenhet på utsiden av

seg selv ? Jo fordi man er tillært det. Trossystemer.

Alle har kjent på lidelse som kommer fra tanker så det er ikke uvanlig, men

vi har ikke et samfunn som forteller oss eller lærer oss om hvordan vi løser

det på en god måte. Samfunnet forteller oss bare å søke mer på utsiden av oss

selv for å finne lykken. Meditasjon og øvelser som leder til selvinnsikt burde

vært pensum på skolen. En grunnskole som hadde vært med å bygge en solid

grunnmur for videre vekst slik at man lærte hvordan man kan leve best mulig.

Da hadde vi vært et mye mindre lidende samfunn en det man ser utvikler seg

i dagens samfunn hos blandt annet de unge.


Lidelse er en fin indikator på at noe bør forandres i livet så jobber man i mot

følelsen istedenfor å akseptere den kan man bli blindet og mer lidelse kan

komme. Når man vet at det er kun en selv som er like mye kilden til negativitet

som man selv er kilden til lykke og positivitet kan man bryte med gamle

tankemønstre og trossystemer - og du er fri. Det også lettere å skape gode

og rette relasjoner når man slipper å føle at andre er ansvarlig for at man selv

skal ha en god dag eller for at man skal være lykkelig. Klarer man å se

erfaringen av lidelsens omfang i et større bilde vil man se at gjennom lidelse

utvikler man en dypere medfølelse til andre som er i lidelse og nød.




Kategorier / Tema